Carina Behrens og Bob. enkelst.no
kommentarer 8

En liste om alt og ingenting så vi kan bli bedre kjent

Fornavn og mellomnavn:
Bare Carina. Har alltid misunt de med mellomnavn, de er liksom en egen eksklusiv klubb som jeg ikke får være en del av.

Stjernetegn.
Løve. 🦁

Favorittbokserie?
Jeg kan jo ikke si noe annet enn Harry Potter, da det desidert er disse bøkene jeg har lest flest ganger i livet.

Favorittsmak?
🌶🌶🌶🌶🌶🌶🌶🌶🌶🌶🌶🌶🌶

Hvilket adjektiv bruker du for å beskrive noe bra?
Naaaaaaaajs.

Hva er din største frykt?
At jeg kommer til å oppdra fremtidige barn til å bli dårlige mennesker. Eller å være låst inne i et rom med hundre edderkopper.

Hva gleder du deg til akkurat nå?
Ferie!

Hva jobber du med?
Jeg jobber som seniorkonsulent innen markedsføring. Spesifikt noe som kalles inbound marketing.

Gøy på jobb. Ikke. Carina Behrens, enkelst

Liker du best å være foran eller bak kamera?
Både og? Veldig glad i oppmerksomhet, men synes fotografi er en spennende måte å uttrykke seg på kreativt.

Siste filmen du så?
Den første Thor-filmen. For noe ræl.

Skulket du noen gang på skolen?
Ja, i hvert fall på VGS. Var ikke spesielt langt unna å droppe ut i løpet av det siste året der.

Morgen eller kveld?
Akkurat nå, ingen av delene. Bare trøtt hele tiden.

Kan du sjonglere?
Nei.

Hvor gammel er du?
29. 43 dager til jeg fyller 30…

Hvor gammel føler du deg?
17 kanskje?

Smiler. Carina Behrens, enkelst

Hvor bor du?
I en leilighet på Bislett i Oslo som er høy under taket.

Sommer, høst, vinter eller vår. Hvilken foretrekker du og hvorfor?
Jeg er veldig glad i sommeren på grunn av det fine været, men synes egentlig høsten er den koseligste, fordi jeg elsker regn og storm, og det er det mest av på høsten. Og alle de fine fargene, da. La oss ikke glemme alle de fine fargene.

Er du avhengig av noe?
Jeg er avhengig av å pirke på neglene mine så mye at de knekker, om det teller?

Hvor i verden skulle du helst befinne deg akkurat nå?
Alle andre steder enn Norge, som vanlig.

Hva slags humør er du i nå?
Akkurat nå er jeg ganske fornøyd. Sitter på kafékontor med venninne jeg ikke har sett på lenge, er ferdig med ukas arbeidsoppgaver og kan blogge med god samvitighet. Blir jo ikke bedre?!

Favorittgodteri?
Salt lakris. Alltid salt lakris.

Carina Behrens i Berlin - enkelst

Da jeg var kjempeglad for å være i Berlin for en måned siden.

Hva er favorittbutikken din?
Alle bok- og papirhandler i verden, er det lov? En gang, da jeg var i New York, falt jeg helt tilfeldig over en bokhandel som bare hadde krimbøker. Mennesker sto i kassa og diskuterte lidenskapelig om en eller annen bok, og jeg ville aldri dra derfra.

Hvem gjorde sist noe ekstra spesielt for deg?
Ble overrasket med billetter til høyfjellshotell (inkludert spaaaaaa) av samboeren da han hadde dårlig samvittighet for noe. Det var ganske ålreit!

Er du sjenert?
Det er vanskelig å si. Da jeg var yngre var jeg lammende sjenert, og det hender jeg fortsatt blir sånn, i visse situasjoner. Sosial angst holder det ekte, ass.

Vil du gifte deg?
Ja, men bare for gavene sin skyld. Neida. (Joda.)

Har du noen kallenavn?
Det var en periode noen folk kalte meg Lolo (etter intenst mas fra meg om at jeg ønsket meg et kallenavn), men så viste det seg å være navnet på en sånn superpuppedame, så da slutta de med det.

Carina Behrens i dyp fokus.
kommentarer 7

Tilbake til røttene

Jeg savner det blogging var før: en fritidssyssel, en løs hobby, en koselig greie som resulterte i både venner og fiender. Neida, ikke så mange fiender, men jæskla mange venner faktisk. Det var ikke så mye press på å være smart, kul, pen, kreativ, innovativ, drevet, engasjert, motivert. Du kunne bare være deg selv og var du heldig dukket det opp mennesker lik deg selv i kommentarfeltet.

Jeg la for mye press på meg selv kanskje, og måtte plutselig oppnå noe med bloggingen. Det var ikke nok å bare kose seg, å skrive fra levra og dele fine og mørke tanker. Nei, jeg måtte liksom levere noe av verdi. Jeg ville bli, og ble, en del av jaget. Og nå kjenner jeg det på kroppen. Jeg er sliten og lei, og vil tilbake til start. Om bloggen hadde vært et spill ville jeg dødd med vilje, game over, så jeg kunne startet fra scratch med nytt liv. Så det er det jeg gjør.

Game over.
Please press enter to restart.

Blogging skal jo være moro, og jeg har så mye jeg har ønsket å fortelle dere, men lenge har jeg ikke vært komfortabel på de plattformene jeg har hatt tilgjengelig. Verken på min gamle personlige carinabehrens.com eller min andre mer bloggorienterte bloggbar.no følte jeg at det var plass til . . . bare ord. Hele tiden lå ordet verdi i bakhodet. “Hva er verdien i dette? Hva vil folk få ut av å lese dette?” Mest sannsynlig var svaret absolutely nothing.

Og så kan det jo bare hende at jeg overtenker det hele, og egentlig bare er alt for glad i nye begynnelser, blanke lerret og nye kapitler.