Alle innlegg kategorisert under “Tanker

Blomster foran hvit vegg.
kommentarer 4

30

I dag blir jeg 30 år.

Jeg pleide å være ganske redd for å bli 30, men nå har jeg allerede begynt å si det samme som alle andre 30-åringer: 30 er det nye 20.

Det er ikke så mye alderdommen jeg gruer meg til, men jeg får noen ganger litt eksistensiell panikk, for hva er det egentlig jeg har oppnådd til nå? Og så tenker jeg på Carrie Bradshaw, spalten hennes tok jo faktisk ikke helt av før hun var i midten av 30-årene. Og så tenker jeg på hvor teit det er å sammenligne meg med en fiksjonell karakter fra Sex og singelliv, og ikke den kuleste av dem engang (heia Miranda)?! Så jeg googler “women who peaked late in life” og leser artikler som 14 Wildly Successful Women Who Were Late Bloomers mens jeg drikker vann fordi alle sier at det er nå alle rynkene kommer og det eneste som hjelper er å forebygge . . .

Så husker jeg å puste.

Og når jeg puster, klarer jeg å glede meg litt over tiden foran meg. Tenk det, et helt nytt tiår å bli kjent med meg selv på, å utvikle meg. Kanskje skal jeg bli mer organisert? Kanskje skal jeg gjøre de tingene som gjør meg glad, som gir meg energi i stedet for å ta. Kanskje skal jeg bli flinkere til å fortelle folk at jeg er glad i dem, kanskje skal jeg bli flinkere til å bli kjent med nye mennesker.

Kanskje blir 30-åra de åra jeg endelig skriver en bok?

Hvem vet. Fremover skjer det uansett så store endringer i livet at kanskje ingenting blir som jeg har tenkt.

Heia 30.

Toppbilde av Annie Spratt.

kommentarer 10

Når, ikke nå

Når… jeg får kjøpt meg det speilreflekskameraet jeg ønsker meg.

Når… det er dårligere vær.

Når… det er ryddigere hjemme.

Når… jeg er alene hjemme en kveld.

Når… alle vet om hemmeligheten jeg bærer på.

Les mer

Carina Behrens i dyp fokus.
kommentarer 7

Tilbake til røttene

Jeg savner det blogging var før: en fritidssyssel, en løs hobby, en koselig greie som resulterte i både venner og fiender. Neida, ikke så mange fiender, men jæskla mange venner faktisk. Det var ikke så mye press på å være smart, kul, pen, kreativ, innovativ, drevet, engasjert, motivert. Du kunne bare være deg selv og var du heldig dukket det opp mennesker lik deg selv i kommentarfeltet.

Jeg la for mye press på meg selv kanskje, og måtte plutselig oppnå noe med bloggingen. Det var ikke nok å bare kose seg, å skrive fra levra og dele fine og mørke tanker. Nei, jeg måtte liksom levere noe av verdi. Jeg ville bli, og ble, en del av jaget. Og nå kjenner jeg det på kroppen. Jeg er sliten og lei, og vil tilbake til start. Om bloggen hadde vært et spill ville jeg dødd med vilje, game over, så jeg kunne startet fra scratch med nytt liv. Så det er det jeg gjør.

Game over.
Please press enter to restart.

Blogging skal jo være moro, og jeg har så mye jeg har ønsket å fortelle dere, men lenge har jeg ikke vært komfortabel på de plattformene jeg har hatt tilgjengelig. Verken på min gamle personlige carinabehrens.com eller min andre mer bloggorienterte bloggbar.no følte jeg at det var plass til . . . bare ord. Hele tiden lå ordet verdi i bakhodet. “Hva er verdien i dette? Hva vil folk få ut av å lese dette?” Mest sannsynlig var svaret absolutely nothing.

Og så kan det jo bare hende at jeg overtenker det hele, og egentlig bare er alt for glad i nye begynnelser, blanke lerret og nye kapitler.