Hei! Har dere hatt en fin påske? Her er påsken brukt på oppussing av stua, brystbetennelse, besøke foreldre, besteforeldre og oldeforeldre, samt en mislykka frisørtime. Egentlig er jeg ikke noe påskemenneske, men jeg fikk påskeegg av kjæresten og noen rolige dager hjemme hos mamma, så jeg skal ikke klage. Digg med fri, da. Selv om jeg strengt tatt har fri hele tiden. Men jeg har ikke det vettu, det er mer som at jeg aldri har fri hehehe.

Det er vel ingen hemmelighet lenger at jeg synes permisjonstiden er slitsom, men den siste måneden og spesielt den siste uka har vært vanskeligere enn vanlig. Vognen som før var et effektivt instrument for å få babyen til å sove, funket ikke lenger, og han brukte en evighet på å sovne for ikke å snakke om alle gangene han våknet og skrek, tilsynelatende uten grunn. Og det var ikke bare når han skulle sove han skreik, men ganske hele tiden, med noen litt mer trivelige avbrekk her og der. Tingene som før funket for å underholde og roe hadde plutselig ikke den samme effekten, og jeg sto der i villrede og ville egentlig bare legge meg ned med hørselvern og lukke øya. Nå de siste dagene har han derimot sovet litt mer igjen, jeg ser lys i tunellen.

På mandag ble Hugo fire måneder. Det har føltes som fire måneder i tåke, i limbo, og akkurat nå føles det som limbo er det permanente, selv om jeg selvfølgelig vet bedre. Jeg er sliten og litt lei, og det er ikke noen kul følelse. Men så smiler han og alt er glemt (de som vet, de vet hehe). Men så er det ikke det vettu. Kanskje når han smiler i morgen er alt glemt, eller dagen etter det, eller etter det. Men mens det står på er det faktisk vanskelig å nyte, det må jeg innrømme. Akkurat denne følelsen kommer jeg ikke til å savne. Følelsen av å ikke strekke til, ikke være tålmodig nok, lykkelig nok.

Det er ikke noe ålreit å dele disse tankene. For det er jo meningen at jeg skal dele disse tankene men med humor ikke sant. Men det er ikke alltid det er like lett. Noen perioder er rett og slett litt mer humørløse enn andre. Til gjengjeld har stua blitt innmari fin, da!