Dere, nå ligger endelig podkasten ute der du hører på podkast – til og med Spotify – og la meg bare si det: den hadde faktisk mest sannsynlig ikke blitt noe av hadde det ikke vært for alle deres gode ord og støtte, både her og på Instagram. Det jeg skrev var ikke for å få sympati, men jeg må innrømme at det føltes godt å vite at det var andre der ute som skjønte hva jeg mente og hvorfor jeg tvilte på meg selv. Til slutt handler det egentlig veldig lite om kunnskap og ferdighet, men bare en generell usikkerhet på om man har det som skal til. Om jeg har det som skal til gjenstår å se, men det skader uansett ikke å prøve 🙂

Jeg endte faktisk opp med å spille inn hele episoden igjen, for tredje gang, og så redigerte jeg den kjapt og bare la den ut. Uten testlyttere eller noe, den siste runden ville jeg ikke ha noens tilbakemeldinger. Ikke fordi jeg ikke kunne lært noe av det, men skulle jeg fått flere kommentarer på hva jeg kunne endret hadde jeg aldri aldri kommet så langt som å faktisk publisere. Så jeg spilte inn på nytt, redigerte den og sendte den til iTunes. Uten noe mer mikkmakk. Jeg tror det var lurt.

Så det er ståa. Podkasten er ute, jeg gjør det lettbeint og ålreit, så får heller læringskurven være bratt (men lyden er faktisk innmari god altså, om jeg får si det selv). Skulle jeg gitt meg selv ett tips for videre innspillinger er det energi. Jeg må lære meg å få energien til å skinne mer igjennom. Ellers er jeg faktisk ganske fornøyd. Ja, og så sier jeg på et tidspunkt inni der at jeg synes det er kjedelig å måtte stå og riste på en rangle i femten minutter. Femten minutter? Jeg tror vi sier femti!

Har du hørt den? Jeg vil GJERNE vite hva du syntes ♥︎ Og nå er jeg klar for både ris og ros – throw it at me!