Hvor mye er jeg villig til å eksponere barnet mitt på blogg og sosiale medier?

En stor del av min identitet er på nett, og blogging har alltid vært veldig personlig for meg. Derfor synes jeg dette med eksponering er litt vanskelig, for plutselig nå må jeg sette lokk på meg selv. På den ene siden er jeg en enkel privatperson som bare vil dele søte bilder og historier med venner og familie. På den andre siden har jeg en del følgere både på blogg og sosiale medier, og hvor skal jeg tegne den linja mellom hva som er privat og hva som er offentlig, samt hva som er greit å dele og hva som ikke er det?

Det var noen som sa så fint i en podkast jeg hørte på, at “barna har rett til å skape sin egen digitale identitet”, og det syntes jeg var utrolig godt beskrevet. Jeg er hundre prosent enig. På samme måte som jeg aldri ville skrevet i detalj om privatlivet til samboeren min, kommer jeg aldri til å legge ut om privatlivet til sønnen min.

Slitsomt eller slitsom?

Jeg har vært veldig åpen om at jeg synes det å bli mamma er litt (veldig) slitsomt, og det kommer jeg til å fortsette med (jeg holder jo til og med på å lage en podkast om det), men det er jeg som synes situasjonen er slitsom, det er ikke sønnen min som er slitsom. Ser dere forskjellen?

Jeg ønsker å være ærlig om dette nye livet med barn, og jeg vil ikke late som at ting er enklere enn de er. Jeg kommer aldri til å late som at ting er perfekte – kakene og bollene kommer alltid til å være laget av TORO og klesvasken kommer til å fortsette å hope seg opp til vi må gjenbruke den minst skitne strømpebuksa nok en gang (både Hugo og meg). Hverdagen er ikke perfekt, og det er hverdagen vi har mest av, så den kommer jeg til å dele med dere.

Når det kommer til bilder vil jeg ta det som det kommer. En gang i blant synes jeg det er trivelig å kunne vise frem den fine babyen min som seff er den fineste i verden – men innenfor rimelighetens grenser. Jeg kommer aldri til å dele bilder av barnet mitt kun for andres underholdning. Er han sint skal han få være sint, er han lei seg skal han få være lei seg – uten at mamma drar frem kamera for å dele med omverdenen!

Hva tenker dere; finnes det en fin linje, eller er det egentlig enten eller?

13 kommentarer
  1. Jeg tenker at du må gjøre det som føles best for deg. Kjedelig svar, jeg vet. Men jeg tror det er der linjene går, der du setter dem.

    Personlig tror jeg ikke jeg ville lagt ut noe, om jeg skulle få barn. Men det er ganske vanskelig å sette seg inn i når man ikke har barn.

    1. Ikke et kjedelig svar. Jeg er enig, det er jo jeg som bestemmer, men synes likevel det er interessant å høre hva andre synes er innafor og ikke.

  2. Personlig ønsker eg ikkje å dele bilder av ansiktet til babyen min på some, men deler gjerne bilder der det ikkje synes. Syns barnet skal få slippe å ha heile livet på internett.

  3. Jeg tenker MYE på det samme for tiden, av de samme årsakene som deg. Jeg tenker som så at noen ganger blir hun synlig, rett og slett fordi hun er oppå meg store deler av døgnet, men at grensa mi går ved å offentlig dele bilder av henne som er portrett av henne. Sprellende bein og situasjonsbilder hvor hun ikke er gjenkjennelig er greit, resten deler jeg på nære venner-lista og personlig, lukka profil (hvor jeg luka ut over halvparten av følgerne før Esra ble født). Jeg tenker også at det er en slags forskjell på story og feed, selvom det jo er mulig å lagre fra begge deler om man er koko nok.

    1. Ja, du sier noe der. Jeg har delt et par portrettbilder i feeden og offentlig story, men aldri noe som er blottende eller “nedverdigende” for han. Prøver å holde det meste privat, med egne vennelister, sende direkte til folk osv, men noen ganger faller jeg rett og slett for fristelsen.

  4. 100 % enig. Nå har jo jeg ikke barn selv, men tenker det er fint å tenke sånn som du skriver. Balanse og respekt er det viktigste.

  5. Synes det er vanskelig! Full respekt for at folk velger å gjøre ulikt. Her i huset har vi ikke landa enda, babyen er snart seks uker og kun lagt ut to bilder hvor ansiktet ikke vises. Jeg har ingen blogg, men mange venner på face hvor jeg kommer til å dele færre bilder enn min lukka profil på insta. Selv tenker jeg som deg; En gang i blant, og da bilder som “man kunne sett i avisa” om det høres forståelig ut 😉

  6. Kan ikke (og vil ikke) prøve å fortelle deg hva du skal gjøre. Eneste jeg kan gjøre er å si litt om hva jeg har valgt å gjøre mtp bilder av barna, og håpe at mine tanker har noe nytteverdi for andre.

    Kan like godt innrømme at jeg tar MANGE bilder av barna. Tror jeg har over 20.000 bilder og videoer til nå. Men med noen veldig få unntak, så legger jeg ingen på nett. Grunnen er at det som er postet, forblir på nett – og det som kanskje er helt greit for meg i dag, kan fort bli en ulempe for barna senere. Vet selvsagt ikke om det blir det, men jeg vil ikke ta sjansen.

    Dessuten kan helt uskyldige publiserte barnebilder settes inn i en kontekst hvor de ikke hører hjemme, og det uten at jeg har noen kontroll over det. Liker ikke denne risikoen, og eneste jeg kan gjøre er å være ekstremt forsiktig med hva jeg legger ut.

    …men så er jeg kanskje litt over snittet paranoid? 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *