En stor del av min identitet er på nett, og blogging har alltid vært veldig personlig for meg. Derfor synes jeg dette med eksponering er litt vanskelig, for plutselig nå må jeg sette lokk på meg selv. På den ene siden er jeg en enkel privatperson som bare vil dele søte bilder og historier med venner og familie. På den andre siden har jeg en del følgere både på blogg og sosiale medier, og hvor skal jeg tegne den linja mellom hva som er privat og hva som er offentlig, samt hva som er greit å dele og hva som ikke er det?

Det var noen som sa så fint i en podkast jeg hørte på, at “barna har rett til å skape sin egen digitale identitet”, og det syntes jeg var utrolig godt beskrevet. Jeg er hundre prosent enig. På samme måte som jeg aldri ville skrevet i detalj om privatlivet til samboeren min, kommer jeg aldri til å legge ut om privatlivet til sønnen min.

Slitsomt eller slitsom?

Jeg har vært veldig åpen om at jeg synes det å bli mamma er litt (veldig) slitsomt, og det kommer jeg til å fortsette med (jeg holder jo til og med på å lage en podkast om det), men det er jeg som synes situasjonen er slitsom, det er ikke sønnen min som er slitsom. Ser dere forskjellen?

Jeg ønsker å være ærlig om dette nye livet med barn, og jeg vil ikke late som at ting er enklere enn de er. Jeg kommer aldri til å late som at ting er perfekte – kakene og bollene kommer alltid til å være laget av TORO og klesvasken kommer til å fortsette å hope seg opp til vi må gjenbruke den minst skitne strømpebuksa nok en gang (både Hugo og meg). Hverdagen er ikke perfekt, og det er hverdagen vi har mest av, så den kommer jeg til å dele med dere.

Når det kommer til bilder vil jeg ta det som det kommer. En gang i blant synes jeg det er trivelig å kunne vise frem den fine babyen min som seff er den fineste i verden – men innenfor rimelighetens grenser. Jeg kommer aldri til å dele bilder av barnet mitt kun for andres underholdning. Er han sint skal han få være sint, er han lei seg skal han få være lei seg – uten at mamma drar frem kamera for å dele med omverdenen!

Hva tenker dere; finnes det en fin linje, eller er det egentlig enten eller?