Er det én ting jeg aldri har klart å venne meg gjennom årene jeg har blogget, er det de hverdagslige innleggene. Å dele hva jeg bruker dagene på, mer eller mindre i detalj, har jeg alltid funnet vanskelig. Det sitter liksom godt planta i bakhodet at det er det ingen som finner interessant. Men, det er jo ikke nødvendigvis riktig. Det er virkelig en kunst, for gjøres det riktig vet jeg at i hvert fall jeg selv synes det kan være både fint og interessant med de hverdagslige innleggene. Litt trivelig, rett og slett.

Greia er å finne en balanse, tror jeg. Du kan ha sterke meninger, kule hobbyer og interessante tanker, og det er supert at du deler dem, men ingen kan bli skikkelig kjent med deg om du ikke våger å dele de hverdagslige tingene også. Så er det jo ikke sikkert det er det du ønsker, å la folk komme innpå. Men jeg kjenner at det kanskje er på tide at jeg lar dere komme litt innpå igjen, sånn som jeg gjorde mer før. Når livet ikke består av annet enn hverdag, så er det jo hyggelig å dele den med noen.

Jeg sier ikke at jeg heretter kommer til å dele hver minste lille smule jeg mister på gulvet (og ikke plukker opp igjen før tre dager senere), men at jeg vil prøve å være mer transparent på en måte. At ikke alt trenger å være en mening, et råd, en kunngjøring, en liste, en tanke. At jeg noen ganger bare titter innom for å fortelle noen ord som kanskje ikke har så mye substans sånn egentlig. Om dere skjønner hva jeg mener?

Hva tenker dere egentlig om hverdagsblogging? Er det fortsatt trivelig med litt sånt innhold, eller er tiden for den type blogging forbi, så fremt du ikke er avdanka Paradise-deltager, noens kone eller Instagram-modell (ikke et vondt ord om dem, men jeg har ingen av de… “attributtene” gående for meg)?

Vil oppriktig høre hva deres tanker er om dette.

I mellomtiden fortsetter vi bilturen hjem fra Trondheim. Det går overraskende bra med en baby i baksetet og tilstrekkelig med pauser 🙂