Nytt år, lite søvn

Carina Behrens, enkelst, på første trilletur med baby.

Jeg elsker 1. januar. Vanligvis lager jeg en liste over alle tingene jeg ønsker å oppnå i det nye året, og er supermotivert (i hvert fall en liten stund). I år tror jeg at jeg bare må ta det som det kommer.

Godt nyttår! 🎉 Jeg håper dere hadde en kjempefin feiring, uansett om den ble feiret hjemme alene under et pledd eller ute med dine hundre nærmeste venner. Selv var vi ute av huset for første gang siden vi kom hjem fra sykehuset (bortsett fra en kjapp tur på helsestasjonen for veiing av le bébé), og var på middag hos mamma på Nesodden. Vi fikk til og med med oss litt fyrverkeri fra brygga, med en flaske alkoholfri bubbel.

I år kommer jeg ikke til å lage noen nyttårsforsetter. Jeg har noen punkter jeg skal bli bedre på, som å ikke spise godteri og drikke brus i ukedagene, men jeg kommer ikke til å sette meg noen mål om å blogge for eksempel tre ganger i uka, eller lage én video i måneden, eller noe sånt. Joda, jeg har skikkelig lyst til å sparke litt ordentlig liv inn i denne bloggen igjen, men jeg tror ikke at det å sette urealistiske forventninger til meg selv er veien å gå (det har aldri funka før). Spesielt nå som jeg har en nyfødt baby i hus. Jeg kan ikke engang love meg selv at jeg skal rekke å dusje i morgen . . . Så jeg tror rett og slett jeg må ta det som det kommer, dag for dag, time for time.

Men, i dag var vi ute på vår første trilletur, og det var skikkelig koselig (til tross sur vind og sykt glatte forhold). Det var den første gåturen min siden Hugo ble født, så det gjorde godt for både kropp og sjel. Vi gikk ikke langt, men vi gikk litt, og Hugo sov hele veien. Det er slike øyeblikk som gir litt håp mellom slaga, for jeg må innrømme at disse første dagene har vært tøffe. Jeg føler meg som en melkeku mesteparten av tiden, og for å være ærlig er det ikke bare kos. Mange tårer (fra både mor og barn) har det blitt, men jeg lever på at det blir lettere etter hvert. For det gjør det, ikke sant?!

Carina Behrens, enkelst, på første trilletur med baby.
Carina Behrens, enkelst, på første trilletur med baby.

Til tross dette, kan jeg ikke påstå at jeg skulle ønske det var noe annerledes (litt lettere kanskje, men). Jeg kan med hånden på hjertet si at alle klisjeene om å få barn er sanne. Hugo ♥︎

18 kommentarer
  1. Sprek som tar turen ut når det som kanskje frister mest for de fleste av oss er å sitte inne med peiskos (eller drømme om peis for de av oss som ikke har det haha). Tårer er lov ♥️

    1. Haha, ja, nesten overrasket over meg selv. Alle andre ganger ville jeg valgt å bli inne, men litt frisk luft gjorde utrolig godt 😅

  2. For ett år siden var jeg det du er nå😊 Med min førstefødte gutt i armene. Og med baby med kolikk, gråt fra tidlig kveld til sene nattetimer hver bidige dag i 2-3 mnd, ja det gjør noe med en. Jeg kunne aldri i min villeste fantasi forestilt meg at det var slik det skulle bli! Men etter 3 mnd ca begynte vi å få litt rutiner, babyer elsker rutiner. Jeg orket ikke møte venner, og nesten ikke familie, men det gjorde ikke noe. Jeg måtte bare sette meg bittesmå mål hver dag, som å ta ut av oppvaskmaskinen. Jeg og mannen prøvde å få til faste rutiner med tanke på søvnen. Det gikk seg til! Og for min det var de første mnd de tyngste, alt var nytt og jeg hadde ingen «oppskrift» eller fasit på hva som var rett. Det tar tid å venne seg til en ny fase, å bli kjent med nurket, å ikke gjøre det man vanligvis kunne gjøre. Følg morsinstinktet ditt, be om hjelp fra mann og familie og venner! Be de brette litt klær når de først er innom, be mor komme med middag, be venninna di om trilletur så du får dusjet/spist/sovet litt, be mannen ta noen netter/helger. ALT hjelper😊 Nå koser jeg meg som mamma❤️

    1. Så godt å høre det har løsnet for dere ❤️ Takk for gode råd! Bittesmå mål om dagen høres bra ut. Tror jeg skal starte med å prøve å komme meg ut av morgenkåpen hver dag og faktisk få på meg noen klær (om enn bare joggebukse heh).

  3. Sett fra en fars ståsted: Skriver under på det Emilie sier om rutiner. Ikke stress, men forsøk å la de falle på plass – og ikke vær redd for å endre eller fravike de når det trengs.

    Barseltårer tror jeg er normalt. Og som min kone sa her en dag: Rart at «alle» fokuserer på de positive sidene med amming, mens alle bekymringene og problemene ikke kommer særlig frem.

    Så ett lite tips til slutt: Vær ekstremt skeptisk til alt som skrives på forskjellige nettsteder og diskusjonsforum. Barn er forskjellige, og foreldre er forskjellige. Finn selv ut hva som er best for dere, og gi beng i hva alle andre måtte mene. Og stol på instinktet! 🙂

    1. Høres ut som en smart kone! Var absolutt ikke klar over alle mørkesidene ved amming og barseltid før jeg sto midt i det selv. Men takk for tips, liker å tro jeg har kildekritikken på plass, men ikke så lett alltid å ikke bli påvirka 😳

  4. Det blir lettare! Eg fødde i mars og grein kvar dag dei første seks vekene. Og eg hadde ein kjempesmud fødsel og alt var bra med babyen, så det var ingenting for meg å bekymre meg for (bortsett frå at det gjorde kjempevondt å amme dei 2–3 første vekene). Det er vel dei der barseltårene, og alt er jo verkeleg overveldande. Ikkje stress med å «nyte tida», berre kom deg gjennom det mens du nyt det som best du KAN, men det må ikkje vere så idyllisk i starten. Prøv å ta bilete og video som de kan sjå tilbake på, så kan de nyte den slitsamme starten seinare.

    Og berre rådfør deg med helsestasjon, sjukehus og lege, ikkje les deg opp på nettet. Kontakt Ammehjelpen for ammehjelp, men ikkje ta alt som folk skriv på ammegruppa på facebook for god fisk, for da får du fort fleire problem enn du prøvde å finne ut av.

    Gratulerer!

    1. Ja, det er samme her — veldig grei fødsel og ingen problemer med babyen (enda!!), så føler egentlig ikke at jeg burde klage, men tårene kommer likevel. Veldig fint å lese at jeg ikke MÅ “nyte tida” hele tida ❤️

  5. Godt nytt år, Carina! Er sikker på at det blir lettere etterhvert. Ta en time om gangen, eller kanskje et kvarter alla supermari. Håper du klarer å drite litt i alle forventninger og press fra alt rundt!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kanskje du også vil like