Godt nyttår! 🎉 Jeg håper dere hadde en kjempefin feiring, uansett om den ble feiret hjemme alene under et pledd eller ute med dine hundre nærmeste venner. Selv var vi ute av huset for første gang siden vi kom hjem fra sykehuset (bortsett fra en kjapp tur på helsestasjonen for veiing av le bébé), og var på middag hos mamma på Nesodden. Vi fikk til og med med oss litt fyrverkeri fra brygga, med en flaske alkoholfri bubbel.

I år kommer jeg ikke til å lage noen nyttårsforsetter. Jeg har noen punkter jeg skal bli bedre på, som å ikke spise godteri og drikke brus i ukedagene, men jeg kommer ikke til å sette meg noen mål om å blogge for eksempel tre ganger i uka, eller lage én video i måneden, eller noe sånt. Joda, jeg har skikkelig lyst til å sparke litt ordentlig liv inn i denne bloggen igjen, men jeg tror ikke at det å sette urealistiske forventninger til meg selv er veien å gå (det har aldri funka før). Spesielt nå som jeg har en nyfødt baby i hus. Jeg kan ikke engang love meg selv at jeg skal rekke å dusje i morgen . . . Så jeg tror rett og slett jeg må ta det som det kommer, dag for dag, time for time.

Men, i dag var vi ute på vår første trilletur, og det var skikkelig koselig (til tross sur vind og sykt glatte forhold). Det var den første gåturen min siden Hugo ble født, så det gjorde godt for både kropp og sjel. Vi gikk ikke langt, men vi gikk litt, og Hugo sov hele veien. Det er slike øyeblikk som gir litt håp mellom slaga, for jeg må innrømme at disse første dagene har vært tøffe. Jeg føler meg som en melkeku mesteparten av tiden, og for å være ærlig er det ikke bare kos. Mange tårer (fra både mor og barn) har det blitt, men jeg lever på at det blir lettere etter hvert. For det gjør det, ikke sant?!

Carina Behrens, enkelst, på første trilletur med baby.
Carina Behrens, enkelst, på første trilletur med baby.

Til tross dette, kan jeg ikke påstå at jeg skulle ønske det var noe annerledes (litt lettere kanskje, men). Jeg kan med hånden på hjertet si at alle klisjeene om å få barn er sanne. Hugo ♥︎