Mamma?

Carina Behrens foran Rikshospitalet.

Jeg har vært litt nede den siste tiden. Å være gravid er både spennende og interessant, men det er ikke bare spennende og interessant. Det er også skummelt, nytt, uvant og deprimerende. Blant annet.

Jeg har rett og slett gruet meg litt til tiden etter fødsel, og jeg har hatt lyst til å skrive til dere om det, men det har ikke vært så lett å finne de rette ordene. Det har føltes som at det har blitt for negativt, for utakknemlig.

Jeg gleder meg til å bli mamma. Jeg gleder meg til den nye fasen i livet mitt, der jeg får være med på å forme noens liv ved hjelp av ubetinget kjærlighet, lærdom og halvgode livsråd. Men i det siste har noe overskygget alt det. Kanskje har det gått opp for meg alt jeg kommer til å miste. Blant annet spontanitet, egoisme og nattesøvn. Aller mest er jeg redd for å miste meg selv. Jeg kan aldri igjen bare sette meg selv først – og det er en skummel tanke.

Fødselsforberedende kurs

Men, på lørdag dro vi på fødselsforberedende kurs, og det hjalp faktisk en del. Ikke bare ble vi forberedt på fødsel og tiden etterpå, men jeg fikk vite at alle disse tankene er helt normale. At det er normalt å kjenne på en slags nedstemthet. For det er jo mye som skal endre seg. Og det skal ikke bare endre seg litt, det skal endre seg skikkelig superduper drastisk.

Som jordmoren som holdt kurset sa: vi som er gravide får ofte høre at vi gløder. At vi ser så flotte ut, at vi kler å være gravide (om vi er heldige), vi må jo glede oss masse?! Vi får ofte spørsmål om hvordan det går, og vi er forventet å svare at alt går fint. Kanskje kan vi legge til noen fysiske vondter om vi vil, men psykiske? Njæ, helst ikke. (Det er vel sånn det er for ikke-gravide også, når jeg tenker meg om.) Nå som du er gravid er du på en måte litt allemannseie. Alle rundt synes jo også det er spennende og gleder seg gjerne med deg – da er det veldig greit at du også gleder deg.

For å kunne slappe av og ta vare på meg selv i disse siste månedene før livet snus på hodet, har jeg blitt sykemeldt 50 prosent (for første gang på så lenge jeg kan huske har jeg en lege som tar meg seriøst). Den tiden skal jeg bruke på å forberede meg selv mentalt, for fra og med desember vil livet aldri være det samme igjen – på godt og vondt.

Jeg gleder meg – bare ikke hele tida. Og det går bra med meg, jeg lander alltid på beina. Men om jeg ikke gjør det? Ja, da lover jeg å fortelle det til noen! ♥︎

Kategori:Mammalivet

Skrevet av

enkelst.no

Markedsfører, blogger, sterk mat-entusiast, hundemamma, samboer, gravid og jovial som bare det og sånn er det med den saken.

21 kommentarer

  1. Heidi Behrens

    Der fikk du satt ord på det ❤️ Kjempestolt av deg. Og glad i deg over alt på jord ❤️

  2. Så flott at du klarer å dele dette, Carina. Jeg er sikker på at gravide som leser det føler seg lettet over at de ikke er alene. For det er HELT normalt med bekymringer under graviditet – og en dårlig trøst er at det kommer mange flere når man blir mor!? Hehe! Som du sier skal du jo være med på å forme et liv og det er et stort ansvar. For min del er alt verdt å være mamma fordi det er tidenes beste rolle, men det er selvsagt individuelt hvordan det oppleves.

    Når det er sagt har jeg vært gjennom alt det du beskriver: spontanitet og nattesøvn forsvinner (ihvertfall for noen år,) og å miste seg selv, vel, jeg jobber med å få tilbake den biten 2,5 år etter fødsel. Du skjønner, jeg hadde aldri disse bekymringene da jeg gikk gravid. Jeg skulle få en kolikkunge som bare skrek døgnet rundt, det hadde vi stålsatt oss for. (Det slapp vi heldigvis unna.) Men å miste meg selv i mammarollen, det hadde ikke falt meg inn. Jeg skulle jo være superkvinnen!

    Poenget mitt er at jeg tror det er veldig sunt at du tenker disse tankene nå. At du forbereder deg mentalt på at ting vil endre seg totalt og reflekterer rundt dette. Som oftest er bekymringene våre grunnløse, men skulle du komme dit hvor du føler deg fastlåst i babyrutiner, kun mammafokus, null søvn og til og med identitetstvil, så vit at det er også HELT normalt. Refleksjonene du har gjort deg og fortsetter å gjøre vil hjelpe deg med å sette i gang endringene du trenger når du er moden for det.

    Håper dette kan hjelpe deg til å se at du ikke er alene og å bli mamma kan være drittøft og det er også helt normalt. Til syvende og sist overgår kjærligheten alt og dere har en fantastisk tid i vente!❤️

    • For en fantastisk kommentar, tusen takk Ingvild ❤️ Jeg tror absolutt du har rett i at kjærligheten kommer til å trumfe alt, så jeg har ingen tvil om at det blir mange gode stunder. Jeg må bare klare å fokusere på nettopp de! Men det er helt fantastisk å lese en kommentar som dette og se at man ikke er alene – selv om jeg nå ble veldig redd for å få kolikkbarn, hehehe. Neida (joda)! Tusen takk som deler ❤️

  3. Hei Karina,

    Vi rakk jo ikke jobbe sammen så lenge, men jeg har fått barn siden den tid og tenkte jeg skulle fortelle deg at jeg kan skrive under på at det er vanskelig at alle rundt bare ser gleden og ikke ofrer din psykiske helse en tanke. Du er ikke alene ? Vær ærlig med deg selv på det og tillat deg selv å gråte (både små tårer og sånn skikkelig ugly krokodilletårer!) Jeg følte mye på skam over at jeg ikke følte på bare glede, men min glede kom først da jeg tillit meg selv å ta en tur innom hele følelsesregisteret (og gjerne alt innen få sekunder ?). Heier på deg videre ??

    Jeg har selv lest et par bøker i løpet av svangerskap og etter fødsel og inntrykket mitt er jo at du liker å lese – så tenkte jeg skulle dele noen av de jeg har lest i tilfelle du har lyst til å lese litt;

    La mamma få bæsje i fred – Malin Meekatt Birgersson (visstnok kommet en bok to; Mamma har du bæsjet ferdig snart?) (denne lo og gråt jeg gjennom)

    Hjerteforeldre – John M. Gottman og Joan Declaire

    Kunsten å være god foreldre uten dårlig samvittighet – Hans Inge Knudsen

    Foreldremagi – Hedvig Montgomery

    Mammasjokket – Helena Brodtkorb

    Småen 0-2 år – Gro Nylander

    Håper dere får mange gode hverdagsøyeblikk med småen! ?

    Klem fra Michelle

    • Også ser jeg min autocorrect endret navnet ditt til med K…… Sorry!!

      • Haha, K eller C, begge funker ? Men HEI Michelle, så hyggelig å høre fra deg og gratulerer så mye med baby ❤️Tusen takk for fin kommentar. Jeg tror den skammen kan ødelegge så mye, som du sier, så jeg skal jobbe med meg selv og prøve å huske at det er lov å føle all the feelz. Og tusen takk for lesetips – skal garantert sjekke ut alle ?❤️

  4. THIS! <3 Det er disse tingene jeg selv tenker på, selv om jeg ikke skal ha barn på mange år ennå. Men jeg tror det er normalt å ha slike bekymringer i store overganger i livet. Har hatt noen sånne tanker i det siste selv, i forbindelse med ferskt forhold og sånn – men jeg prøver å vri det over til at jeg utvider meg selv. At jeg utvider hvem jeg er, interesser og hva jeg bruker tiden min på. Det blir kanskje ikke like mye blogging i småbarnsfasen, og det må være greit. Tenk så mye fint du skal få oppleve i den tida, som du ikke kunne opplevd om alt fokuset lå på blogg, jobb osv. Jeg jobber med å være til stede, stole på at jeg kan få til alt – men til sin tid. Og nyte. Jeg gleder meg til å møte din Lille, og til å følge deg gjennom denne nye fasen i livet, både på nett og utenfor 😀

    • Ja, du har jo helt rett, det er nettopp det vi gjør: utvider oss selv ♥︎ Jeg skal prøve å ikke tenke så mye på alle tingene jeg skulle gjort, og heller fokusere på tingene jeg vil gjøre; som å tilbringe mer tid med venner ?

  5. Jeg synes det er helt fantastisk at du er åpen om dette. Det er nok tanker som veldig mange gravide sitter med, men som ikke snakkes så mye om. Vi trenger åpenhet, så takk for at du bidrar!

  6. Det er utrolig bra at du er ærlig. Jeg har dessverre ingen råd å komme med, men jeg ønsker deg masse lykke til og vil du skal vite at det du føler er VALID <3

  7. Wow, for et rått og ærlig innlegg. Jeg tror som mange skriver at dette er noe mange kjenner på i de store overgangene i livet: Fra student til fulltidsarbeidende, fra singel til i forhold og når man får barn. Noe av nøkkelen tror jeg er å kjenne hva som er seg selv – og hva som er mer situasjonsbetinget. Også er det en gang sånn at det med barn gjerne er mest begrensende den første tiden. Etter en stund vil andre kunne passe barnet, dere kan spontanreise med barnet også eller finne andre løsninger. Jeg er helt overbevist om at det løser seg, og håper du bruker tiden til å ta vare på deg selv <3

    • Tusen takk for fin kommentar, Elise ♥︎ Du har jo veldig rett at det er mest den første tiden som blir begrenset. Jeg tror jeg bare må ta det som det kommer, som jeg pleier å gjøre. Det løser seg ♥︎

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *