“Hva fikk deg til å velge en hund som sliter sånn med pusten?”
Et helt legitimt spørsmål egentlig, men det var jeg som sleit med pusten da en helt fremmed dame stilte meg det spørsmålet på gata her om dagen. Jeg og Bob hadde vært i hundeparken og kost oss i over en time og var på vei hjem da vi ble stoppet av en tilfeldig dame. Hun virket hyggelig nok og ville hilse på Bob.

“Hvordan har det gått med han i denne varmen, da?” spurte hun.

“Nei, vet du, det har faktisk gått overraskende bra. Vi har passet på å gå tur utenom de varmeste tidene, og alltid vært sikre på at han har friskt vann i nærheten, så det har ikke vært noe problem,” svarte jeg ærlig. Alle hunder har jo hatt problemer med hetebølgevarmen som har vært i Oslo i sommer, og vi har – som de fleste andre hundeeiere – tatt så mye hensyn som vi har klart.

“Ok. Har du hatt han siden han var valp?”

“Ja, han har akkurat fylt halvannet år nå for noen dager siden,” svarte jeg stolt.

“Åja. Hva fikk deg til å velge en hund som sliter sånn med pusten?”

Jeg ble helt satt ut, men svarte hyggelig at det ikke var noe problem for Bob. Forklarte at vi var veldig nøye med oppretteren vi kjøpte han fra, og passet på å få med stamtavle og alt.

“Vi var på kontroll for noen dager siden til og med, og alt sto bra til,” fortalte jeg med (det jeg håpte var ) et tappert smil.

“Åja, jeg ville tro han sleit med pusten,” rakk hun å si før telefonen hennes ringte og redder meg fra situasjon. Jeg og Bob tasser hjemover, noe mer betutta enn før.

En reell debatt med feil skurk

Bob Behrens-Wahl i senga.

Da vi bestemte oss for at det var fransk bulldog vi ville ha, var ikke dette et valg vi tok lett på. Vi gikk mye frem og tilbake, men det ble fort klart at det var denne rasen vi hadde forelsket oss i, og at det var en fransk bølle som passet vår livsstil best. Vi gjorde mye research på forhånd, nektet å kjøpe fra noen som ikke hadde foreldrene registrert i NKK og ikke solgte med stamtavle. Da vi kom i kontakt med en oppdretter som hadde en ledig valp, kjørte vi i tre timer hver vei for å besøke dem, for å hilse på både eierne, valpene og foreldrene, før vi skrev under på noen kontrakt. Vi ville være sikre på at de vi kjøpte av var seriøse oppdrettere som var genuint opptatte av hundenes helse.

Debatten om de ulike rasene med helseproblemer er berettiget. Det er liten tvil om at det finnes visse hunderaser som sliter med en haug sykdommer og andre helseproblemer, både synlige og usynlige. Men problemet ligger ikke rasen i seg selv, men i de mange oppdretterne som driver useriøst. De som kun er opptatt av at valpen skal være søt – og verdt så mye som mulig. Å kjøpe en hund uten stamtavle, uavhengig av rase, er ingenting annet enn uansvarlig.

Noe har vi gjort riktig, for Bob er både frisk, glad og selvsikker. Når vi går turer i skogen kan han fint gå uten bånd uten å stikke av. Han er ikke kastrert, men finnes ikke dominant overfor andre hunder eller mennesker, og han kommer overens med både jente- og guttehunder uten problem (bortsett fra når han forelsker seg i dem og nekter å la dem være i fred). Vi var nettopp på første “voksenkontroll” hos veterinæren og han sto helt i ro mens han ble sjekket for det ene og det andre (og veterinæren kunne konkludere med at alt så strålende ut).

Bob fire måneder gammel (han blir to år i februar).

Det er et berettiget spørsmål, og jeg stiller meg det samme selv med jevne mellomrom. Hvorfor valgte vi en hund som er kjent for så mange helseproblemer? Men jeg angrer ikke ett sekund på avgjørelsen, nettopp fordi jeg vet vi tok alle forhåndsregler vi kunne. Jeg skulle bare ønske fremmede ikke tok for gitt at jeg er en uansvarlig hundeeier. Tar for gitt at jeg ikke var opptatt av best mulig helse da jeg bestemte hvem jeg skulle kjøpe fra. At jeg er en dårligere hundeeier enn andre.

La oss heller legge skylden der den burde ligge: på useriøse oppdrettere og de som kjøper fra dem!

Noen gode tips om du vil skaffe deg fransk bulldog:

Pass på å få dokumentasjon på at foreldrene til hunden du skal kjøpe er friske. Stamtavle er et møst – på den måten vet du at hunden oppfyller en del krav, du får et innblikk i slektens helsehistorie og gemytt, samt du er sikker på at hunden ikke er smuglet inn i landet eller blitt født inn i en slags hundefabrikk.

Ikke tenk på pris. Er du for fokusert på å få hunden til en god pris, kan det være du ignorerer andre tegn på at hunden kanskje ikke er så frisk som oppdretteren skal ha det til. Virker det for godt til å være sant så er det mest sannsynlig det.

Besøk oppdretteren og pass på å få hilse på både mor og valp. Spør gjerne om helsehistorikk og om de har hatt noen problemer tidligere. Om oppdretteren sier seg skeptisk til at du skal komme, burde varsellampene lyse. Du vil at oppdretteren også skal ville møte deg, og forsikre seg om at deres valp kommer til et best mulig hjem.